BrodderBrodder best i test – Beste brodder til sko 2026Oppdatert 2026-08-17Hjelpemidler i hverdagen
Hjelpemidler har blitt noe man i stadig større grad kjøper selv. Rullatoren, dusjkrakken og støttehåndtaket fantes lenge i praksis bare via det offentlige, men i dag ligger de i vanlige nettbutikker til priser som gjør at mange bestiller direkte. Utvalget blir større og ventetiden kortere. Samtidig er det ingen som måler, vurderer eller monterer for deg.
Denne siden er inngangen til guidene våre. Begynn med situasjonen der det faktisk butter – på badet, i gangen eller på veien til butikken – så leder vi videre til riktig type hjelpemiddel. Vi tar også med hva NAV, Helsenorge og NHI skriver om stønad og utlån, for en del av det som selges som hjelpemidler kan du ha rett til å få dekket.
Best i test-guider — Hjelpemidler
BrodderBrodder best i test – Beste brodder til sko 2026Oppdatert 2026-08-17Velg hjelpemiddel etter situasjon
Begynn her. Klikk videre til guiden som passer det som er vanskelig akkurat nå, eller les om hjelpemidler hos NAV og NHI.
Når gangen er blitt usikker
Rullatoren er hjelpemidlet flest møter først, og også det som ofte kan lånes via det offentlige. Ifølge NHI om hjelpemidler kan personer med varig (over to år) og vesentlig nedsatt funksjonsevne få stønad til hjelpemidler fra folketrygden, mens den som har et midlertidig behov vanligvis søker gjennom kommunen. Samtidig går det utmerket å kjøpe selv – veien mange velger når det handler om en ekstra rullator til hytta eller en lettere modell.
Rekker ikke rullatoren, eller orker ikke bena hele strekningen, er rullestolen neste steg. Også den vurderes av det offentlige, og også den kan kjøpes selv. Forskjellen mot rullatoren er at målene blir hardere: setebredden kan ikke justeres i etterkant, og totalbredden skal gjennom dørene dine.
Badet – hjemmets vanskeligste rom
Våte fliser, trange flater og bevegelser der man må bøye seg og reise seg igjen. En sklisikker matte i dusjen eller badekaret er det billigste tiltaket, dusjkrakken løser den andre halvparten av problemet – å stå oppreist lenge – og en toalettforhøyer gjør det lettere å reise seg. Ved varig behov kan tilpasninger av badet inngå i en søknad om hjelpemidler via kommunen og NAV.
Å reise seg og holde balansen
Et støttehåndtak på riktig sted gjør mer nytte enn de fleste dyrere hjelpemidler, og det er også her grensen mellom løs gjenstand og fast installasjon går. Et skrudd håndtak går i vegg eller stender og tåler at man tar sats med hele kroppsvekten. Et sugekopphåndtak sitter på glatte fliser, kan flyttes og krever at festet kontrolleres hver gang – det er produsentene selv tydelige på.
Når påkledningen tar tid
Å nå ned til føttene er det første som blir vanskelig etter en hofteoperasjon, ved artrose i hoften eller sent i en graviditet. En strømpepåtrekker er en enkel plastrenne med snorer, den koster sjelden mye og er et av få hjelpemidler der effekten merkes samme dag. Har du dessuten fått anbefalt kompresjonsstrømper, blir den nesten en forutsetning – de sitter stramt med vilje.
Glatte fortau og fallforebygging
Innendørs er rådene konkrete og gratis: fjern løse tepper eller legg sklisikring under, sørg for god belysning og fest løse ledninger. Utendørs er brodder det som finnes – de spennes over skoen, tas av innenfor døren og koster mindre enn de fleste andre hjelpemidler på siden. Ifølge Helsenorge om fallforebygging faller én av tre eldre over 65 hvert år, og spesifikk styrke- og balansetrening minst et par ganger i uken er det mest effektive tiltaket mot fall.
Trygghet hjemme alene
En trygghetsalarm kobler bæreren til pårørende eller en alarmsentral når noe skjer – som klokke, armbånd eller i nøkkelknippet. Ifølge Helsenorge om trygghetsalarm kan du søke kommunen din om trygghetsalarm, og i noen kommuner får alle over en viss alder tilbud om det. Private alternativer finnes også, med eller uten abonnement på alarmsentral.
Rullator, rullestol, dusjkrakk, støttehåndtak eller påkledningshjelp?
Disse typene dekker det meste av det vi sammenligner. Forskjellen ligger i om de bærer vekten din, om de må monteres og om det offentlige kan stå for dem.
Rullator
Fire hjul, brems og et sete å hvile på. Innendørsmodeller er smalere og lettere, utendørsmodeller har større hjul som takler grus og fortauskanter. Vekten på rammen avgjør hvor lett den er å løfte inn i bilen, og setehøyden avgjør om hvilepausen fungerer i det hele tatt.
Rullestol
To typer som ser like ut på bilde. Den selvgående har store bakhjul med drivringer som brukeren selv driver stolen med, mens transportrullestolen har små hjul og må skyves av noen andre. Transportstolen veier mindre og tar mindre plass sammenslått. Setebredden avgjør passformen, totalbredden om stolen kommer gjennom døren.
Dusjkrakk og dusjstol
Krakken er billigst og tar minst plass, stolen har ryggstøtte og iblant armlener som gjør det lettere å reise seg. Sjekk maks brukervekt og at bena har sklisikre føtter.
Toalettforhøyer
Hever setet ti til femten centimeter slik at bena må løfte mindre av kroppsvekten. Finnes som løst sete som låses fast på porselenet, og som frittstående ramme som settes over hele toalettet. Rammen er det som fungerer på et vegghengt toalett og i boliger der ingenting kan monteres.
Støttehåndtak
Finnes i to helt ulike utførelser. Det skrudde håndtaket går i vegg eller stender og tåler full kroppsvekt. Sugekopphåndtaket sitter på glatte fliser, kan flyttes og krever at festet kontrolleres før hver bruk – det er produsentene selv tydelige på.
Påkledningshjelpemidler
Strømpepåtrekker, langt skohorn og gripetang. Enkle plastsaker uten bevegelige deler som løser et avgrenset problem: at armene ikke når dit føttene er. Billigst i hele selskapet og det som oftest kjøpes privat.
Brodder
Gummibånd med pigger eller spiraler som spennes over vanlige sko. Forskjellen mellom modellene ligger i hvor mange grepspunkter de har, hvor lette de er å få på med stive fingre og om de sitter på når du går et stykke på bar mark. Se vår store test av brodder.
Trygghetsalarm
Bærbar alarmknapp som klokke, armbånd eller i nøkkelknippet. Kommunal trygghetsalarm søkes via kommunen; private varianter skiller seg i hva som følger med – alarmsentral og SIM fra start, eller abonnement som tegnes separat.
| Type | Passer best for | Krever montering | Kan dekkes av det offentlige |
|---|---|---|---|
| Rullator | Usikker gange inne og ute | Nei | Ja, ved varig behov via NAV; midlertidig via kommunen |
| Rullestol | Lengre strekninger og når bena ikke bærer | Nei | Ja, etter vurdering |
| Dusjkrakk og dusjstol | Å kunne sitte i dusjen | Nei for frittstående | Iblant, etter vurdering |
| Støttehåndtak | Å reise seg og ta sats | Ja for skrudde | Iblant, som del av tilrettelegging |
| Påkledningshjelpemidler | Å nå ned til føttene | Nei | Iblant, som del av en søknad |
| Brodder | Is og snø utendørs | Nei | Nei |
| Trygghetsalarm | Trygghet hjemme alene | Nei | Ja, kommunal alarm søkes via kommunen |
Stønad fra NAV, kommunen eller kjøpt selv?
Tre veier fører til samme gjenstand, og de koster veldig ulikt. Den første går via det offentlige: ifølge NHI kan personer med varig (over to år) og vesentlig nedsatt funksjonsevne få stønad til hjelpemidler fra folketrygden – søknaden går via NAV og hjelpemiddelsentralen i fylket. Har du et midlertidig behov, for eksempel etter en operasjon, søker du vanligvis gjennom kommunen.
Den andre veien er kommunale tilbud som trygghetsalarm, som du ifølge Helsenorge søker kommunen din om – kommunen har plikt til å gi deg et skriftlig svar.
Den tredje veien er å betale selv. Det er raskest, du velger fritt blant modeller og farger, og for enkle produkter som brodder og strømpepåtrekker er det i praksis den eneste veien. Prisen er at ingen måler for deg.
Fire ting å tenke på
Mål før du bestiller
Den vanligste feilen er ikke å velge feil modell, men riktig modell i feil størrelse. Mål dørbredden der rullatoren skal passere, flaten i dusjen der krakken skal stå og avstanden fra gulv til knehase for setehøyden. Målene står i produktbladene, og de kan sjelden kompenseres for i etterkant.
Skrudd og sugekopp er ikke det samme
Produsentene av sugekopphåndtak er samstemt tydelige på at festet skal kontrolleres før hver bruk og at underlaget må være helt glatt, rent og tørt. Det gjør dem brukbare som balansestøtte, men uegnet som det eneste man holder i når man skal reise seg med full tyngde. Trenger du det siste, er det et skrudd håndtak som gjelder – i vegg eller stender.
Sjekk maks brukervekt
Rullatorer, dusjkrakker og støttehåndtak har alle en angitt maksbelastning, og den varierer mer mellom modeller enn man tror. Tallet står i produktbladet hos butikken og er et av få spesifikasjonsfelt som er helt sammenlignbart mellom produsenter. Ligger du nær grensen – velg neste nivå opp.
En vurdering ser det en produktside ikke gjør
Et hjelpemiddel som er riktig i seg selv kan være feil i akkurat din bolig, og det er nettopp det en ergoterapeut ser på: terskler, snuareal, hvor du faktisk mister balansen. Har du hatt et fall, eller kjenner du at gangen er blitt usikker, er kontakt med fastlegen eller kommunens ergoterapitjeneste et fornuftig første steg selv om du tenker å kjøpe selv.
Relatert: guider og kroppsdelssider
Vanlige spørsmål om hjelpemidler
Kan jeg få en rullator gratis?
Ved varig behov – over to år, ifølge NHI – kan du få stønad til hjelpemidler fra folketrygden via NAV og hjelpemiddelsentralen. Ved midlertidig behov, for eksempel etter en operasjon, søker du vanligvis om korttidsutlån gjennom kommunen. Vil du ikke vente, eller vil du ha en ekstra rullator, går det også fint å kjøpe selv.
Hvordan søker jeg om hjelpemidler?
Ved varig behov går søknaden via NAV – på nav.no/hjelpemidler finner du skjemaer og din hjelpemiddelsentral. Kommunens ergoterapeut eller fysioterapeut hjelper ofte til med å vurdere behovet og fylle ut søknaden. Ved midlertidig behov er kommunen riktig sted å begynne.
Hva er forskjellen på dusjkrakk og dusjstol?
Krakken er et sete på ben, billigst og minst i størrelse. Stolen har ryggstøtte og iblant armlener, som gjør den stødigere å reise seg fra. Sjekk maks brukervekt og at føttene er sklisikre uansett hvilken du velger.
Hvordan får jeg trygghetsalarm?
Ifølge Helsenorge søker du kommunen din om trygghetsalarm – informasjon finnes på kommunens hjemmeside. I noen kommuner får alle over en viss alder tilbud om alarm uavhengig av funksjonsnivå. Private alternativer finnes også, med eller uten alarmsentral i abonnementet.
Er det verdt å kjøpe hjelpemidler selv?
Det avhenger av hva du sammenligner med. Er hjelpemidlet noe du kan få dekket, er egenkjøp mest et spørsmål om å slippe å vente eller å få velge modell. Handler det om noe som uansett ikke dekkes, som brodder eller strømpepåtrekker, er egenkjøp den eneste veien – og da dreier det seg oftest om noen hundrelapper.
Kilder
Informasjonen er ikke ment å erstatte råd fra helsepersonell. Ved vedvarende plager – kontakt lege, fysioterapeut eller ergoterapeut.