Balansebrett best i test 2026

Hva er et balansebrett?

Et balansebrett er en plate med en kule, en sylinder eller en hette under, slik at platen vipper når du står på den. Kroppen svarer med små, raske korrigeringer i ankel, legg og kjernemuskulatur, og det er den jobben som er selve treningen. Det kalles også balanseplate og balansetrener, og på engelsk går det under navnet wobble board.

Brettene i denne sammenligningen er laget for voksne. Balansebrett for barn er en egen kategori.

Ankelen er der belegget er sterkest

Den som har gått over på ankelen én gang, har ifølge NHI forhøyet risiko for å gjøre det igjen. Det er her balansebrettet har sin tydeligste plass i norske helsekilder.

NHI skriver om ustabil ankel at et av de viktigste tiltakene i opptreningen er bruk av balansebrett. De skriver videre at en person som har vært utsatt for overtråkk i utgangspunktet har fem ganger økt risiko for nytt overtråkk, og at bruk av balansebrett fjerner denne økte risikoen. NHI beskriver også at fysikalsk behandling med balansetrening og muskeltrening i mange tilfeller kan være tilstrekkelig ved en kronisk ustabil ankel.

Skal brettet brukes til nettopp dette, er et rundt vippebrett med moderat vanskelighetsgrad det som ligger nærmest beskrivelsen. Trenger du støtte i tillegg til treningen i en periode, har vi en egen gjennomgang av ankelstøtte best i test, der forholdet mellom støtte og balansetrening er tema.

Forebygging: hva volleyballstudien viste

Balansebrett selges ofte med tall for hvor mye de reduserer skaderisikoen. Norges eget fagmiljø har gått gjennom studien som oftest ligger bak slike tall.

Senter for idrettsskadeforskning omtaler en randomisert studie publisert av Verhagen og kolleger i The American Journal of Sports Medicine (10.1177/0363546503262177), der 116 nederlandske volleyballag ble fulgt gjennom en sesong. Lagene som gjennomførte et proprioseptivt balansebrettprogram fikk signifikant færre overtråkk enn kontrollgruppen.

Men senteret presiserer at ettersom det bare ble påvist en effekt for spillere med tidligere skader, bør balansebrettprogrammet anses som et rehabiliteringsprogram snarere enn et forebyggende program. For utøvere som aldri har gått over på ankelen, viste altså studien ingen målt effekt.

De to utsagnene er ikke i strid med hverandre. NHI omtaler ankler som allerede har vært utsatt for overtråkk, og i volleyballstudien ble effekten funnet nettopp i den gruppen.

Det gjør ikke brettet mindre nyttig. Det flytter bare tyngdepunktet: du kjøper et redskap med god dokumentasjon for opptrening etter skade, og med tynnere dokumentasjon som ren forsikring hvis du aldri har vært skadet. Derfor anbefaler senteret programmet for alle utøvere med tidligere overtråkkskader.

Balansetrening for eldre, og redskapet ingen navngir

Balansetrening er blant de best begrunnede rådene for eldre. Helsenorge beskriver fall som den vanligste årsaken til at eldre skader seg, og spesifikk styrke- og balansetrening et par ganger i uken som det mest effektive tiltaket mot fall blant hjemmeboende eldre. Fra 65 år anbefaler de at balansetrening inngår i den ukentlige aktiviteten.

Øvelsene Helsenorge beskriver, er å reise og sette seg, stå på tå, stå på ett ben, utfall, balansering på en linje og rotasjon med overkroppen. Det du støtter deg til, er en stol eller kjøkkenbenken, og det tyngste som nevnes, er en sekk med vekt i. Verken balansebrett, balansepute eller matte er nevnt på siden.

Et brett kan altså supplere denne treningen, men du trenger det ikke for å gjøre øvelsene. Det kan gjøre øvelsene vanskeligere når de blir for lette. Men står valget mellom å kjøpe et brett og å komme i gang med øvelsene som allerede er anbefalt, er øvelsene det som har belegget. Luftputen er det eneste redskapet i sammenligningen som også kan brukes sittende på en stol. Er du utrygg på bena ute om vinteren, er brodder et mer direkte tiltak.

Brett, pute eller halvkule?

Et vippebrett er en stiv plate som vipper på et fast punkt under midten. Bevegelsen er tydelig og forutsigbar, utslaget kan økes ved å heve platen, og det er denne varianten norske helsekilder navngir når de omtaler opptrening av ankelen. Fire av modellene her er vippebrett.

En balansepute er luftfylt og gir etter i alle retninger samtidig, mens brettet er stivt og vipper på ett punkt. Den kan brukes sittende på en stol, og trykket i puten avgjør hvor krevende den er. Skal du trene ankelen etter en skade, er brettet det mer målrettede valget, mens puten er et mildere underlag og et alternativ for den som også vil bruke den sittende.

En halvkule har både stor flate og stor høyde. Den dekker flere øvelser enn et brett, tar mer plass og koster mer. Abilica SoftStep og BOSU Ball Balance Trainer er de to i denne sammenligningen, og SoftStep kan snus slik at du får både et plant og et kuppelformet underlag.

Slik kommer du i gang

Doseringen er den samme uansett hvilket av redskapene du velger. NHI skriver at balanseøvelser bør gjøres to til tre dager i uken, og at du ikke trenger å bruke mer enn fem til ti minutter på hver økt. Regelmessigheten betyr mer enn lengden på den enkelte økten.

NHI anbefaler at du står ved en stol eller en vegg, slik at du har noe å støtte deg mot hvis det blir vanskelig. De beskriver også hvordan den samme øvelsen kan gjøres tyngre uten at du kjøper noe nytt. Lukker du øynene, blir den vanskeligere. Gjør du den barfot i stedet for med sko, blir den vanskeligere. Og kaster du en ball mot veggen mens du står på én fot, utfordres balansen ytterligere.

Er du usikker på hvilke øvelser du kan gjøre, trenger hjelp til å tilpasse dem, eller er redd for å falle mens du gjør dem, anbefaler NHI at du tar kontakt med en fysioterapeut som kan sette opp et program. Det gjelder særlig hvis du trener etter en skade.