Mellom oktober og februar får de fleste i Norge langt mindre dagslys enn resten av året, og i nord forsvinner solen helt i noen uker. Rundt det har det vokst frem et produktområde: lamper som lyser sterkt om morgenen, briller som filtrerer bort blått lys om kvelden, vekkerklokker som tennes gradvis.
Denne siden samler guidene våre om de produktene – og den gjør noe som er uvanlig i kategorien: den gjengir hva helsekildene faktisk skriver. Ifølge Helsenorge kan dagslyslamper være nyttige i mørketiden for døgnrytmen, og NHI beskriver lysbehandling som førstevalg ved vinterdepresjon – men diagnose og behandling hører hjemme hos legen, ikke i en nettbutikk.
Produktene på denne siden løser ulike ting, og noen av dem løser ingenting for den som allerede får nok lys om morgenen. Begynn med situasjonen, ikke med produktet.
Den vanligste grunnen til at en dagslyslampe kjøpes. Du står opp i mørke, drar på jobb i mørke og ser ikke dagslys før lunsj. Ifølge Helsenorges råd for bedre søvn kan en halvtimes dagslys om morgenen hjelpe døgnrytmen – det sterke lyset hjelper hjernen å forstå at det er en ny dag – og i mørketiden kan dagslyslamper være nyttige. En lampe på frokostbordet er et forsøk på å flytte noe av det lyset til en tid da det ikke finnes.
Et annet problem enn lysmangel gjennom dagen, og det har en egen produktkategori. Et wake-up light tennes gradvis de siste ti til seksti minuttene før alarmen i stedet for å pipe direkte. Det er en vekkerklokke med lysfunksjon, og den gjør ikke krav på noe mer enn det.
Her hjelper ingen dagslyslampe – den kan snarere forstyrre hvis den brukes sent. Helsenorge skriver at sterkt lys reduserer produksjonen av søvnhormonet melatonin, og at du derfor bør unngå sterkt lys om kvelden – det gjelder også det blå lyset fra skjermer. Det som etterspørres om kvelden er i stedet ro, mørke og varme: faste leggetider, et kjølig soverom og gjerne en kveldstur. Vektdyner og blålysbriller selges mot samme kveld – vi gjengir produsentenes egne formuleringer og lar dem stå for dem.
Mange merker at humør og energi dupper når dagene blir korte. Ifølge NHI om vinterdepresjon er lysbehandling førstevalg ved diagnostisert vinterdepresjon – en halvtime foran en dagslyslampe hver dag i to uker kan være nok for hele vinteren, men rådfør deg med lege. NHI råder også til å trekke fra gardinene, gå en tur ute om dagen og lyse opp hjemme. Solarium har ingen effekt. Ved vedvarende nedstemthet: kontakt lege.
Fire produkttyper dekker det meste av det som selges mot mørke morgener og urolig søvn. De virker på ulike måter – og bare én av dem omtales i norske helsekilder.
En skjerm som lyser sterkt hvitt lys, ment å stå på bordet foran deg mens du spiser frokost eller jobber. Styrken angis i lux og måles på en bestemt avstand – det er opplysningen som oftest mangler når en lampe markedsføres med et stort tall. Helsenorge skriver at dagslyslamper kan være nyttige i mørketiden, og NHI beskriver lysbehandling som førstevalg ved vinterdepresjon, i samråd med lege.
En vekkerklokke som tenner en lampe gradvis de siste ti til seksti minuttene før alarmtiden, slik at rommet er lyst når signalet kommer. Lysstyrken ligger i størrelsesorden noen hundre lux – en brøkdel av det en dagslyslampe angir. De fleste modellene kan kjøre samme forløp baklengs om kvelden.
Briller med tonet glass som absorberer en del av det kortbølgede blå lyset fra skjermer og LED-belysning. De har ingen egen lyskilde og gjør altså det motsatte av lampen. Helsenorge råder generelt til å skjerme seg mot skjermbruk om kvelden – brillene markedsføres som et alternativ, og vi gjengir produsentenes formuleringer uten egne effektpåstander.
Forveksles ofte med dagslyslampen, siden butikkene bruker ordet lysterapi om begge. Det er to helt ulike ting: rødlys arbeider med rødt og nær-infrarødt lys mot hud og vev, ikke med synlig hvitt lys mot døgnrytmen. Se vår guide til rødlysterapi.
| Type | Brukes | Hva den gjør | Omtale i norske helsekilder |
|---|---|---|---|
| Dagslyslampe | Morgen, ca. 30 min | Lyser sterkt hvitt lys mot øynene | Helsenorge: nyttig i mørketiden; NHI: førstevalg ved vinterdepresjon (med lege) |
| Wake-up light | Siste 10–60 min før alarmen | Tenner lyset gradvis og vekker til slutt med lyd | Ingen egen omtale |
| Blålysbriller | Kvelden, båret | Filtrerer bort blått lys med tonet glass | Helsenorge råder generelt til mindre skjerm om kvelden |
| Rødlyslampe og panel | Valgfri tid | Rødt og nær-infrarødt mot hud | Ingen egen omtale |
Dagslyslamper selges med en fortelling om serotonin, energi og stabilere søvnrytme. I Norge har den fortellingen faktisk delvis dekning i helsekildene – men med viktige forbehold som markedsføringen hopper over.
Ifølge Helsenorge kan en halvtimes dagslys om morgenen hjelpe døgnrytmen, og i mørketiden kan dagslyslamper være nyttige. Samme side forklarer mekanismen: sterkt lys reduserer produksjonen av søvnhormonet melatonin – som også er grunnen til at du bør unngå sterkt lys om kvelden.
Ifølge NHI er lysbehandling førstevalg ved vinterdepresjon, og en halvtime foran en dagslyslampe hver dag i to uker kan være nok for hele vinteren – men NHI understreker at du bør rådføre deg med lege. Vinterdepresjon er en diagnose som stilles og følges opp i helsetjenesten; lampen på frokostbordet er ikke en behandling du ordinerer deg selv. Ved vedvarende nedstemthet er første steg legen, ikke en produktside.
Ifølge Helsenorge hjelper et fast søvnmønster kroppen med å regulere døgnrytmen – legg deg og stå opp til omtrent samme tid hver dag, også i helgene. Trenger du en lur på dagtid, bør den være under 20 minutter.
En halvtimes dagslys om morgenen kan hjelpe døgnrytmen, skriver Helsenorge – og i mørketiden kan dagslyslamper være nyttige. Motsatt bør du unngå sterkt lys og skjermer om kvelden, siden det blå lyset holder hjernen våken.
Helsenorge anbefaler at soverommet er mørkt, stille og ikke for varmt – helst ikke over 18 grader, siden kroppstemperaturen synker litt når vi sover. Bruk helst soverommet til søvn, så hjernen forbinder rommet med å sove.
Regelmessig fysisk aktivitet kan bidra til å redusere søvnproblemer, ifølge både Helsenorge og NHI. Mange har glede av en liten kveldstur eller rolig tøying – men unngå hard trening de siste timene før leggetid, og koffein om ettermiddagen og kvelden.
Søvnproblemer er blant de vanligste helseplagene. Helsenorge har gratis videobaserte selvhjelpskurs ved søvnvansker, og ved vedvarende problemer eller nedstemthet bør du kontakte lege. En produkt er feil første steg.
I Norge har lampene faktisk støtte i helsekildene, med forbehold. Helsenorge skriver at dagslyslamper kan være nyttige i mørketiden og at en halvtimes dagslys om morgenen kan hjelpe døgnrytmen. NHI beskriver lysbehandling som førstevalg ved diagnostisert vinterdepresjon – men understreker at du bør rådføre deg med lege. Diagnosen hører hjemme hos legen, ikke i en nettbutikk.
Om morgenen. Helsenorge forklarer hvorfor: sterkt lys reduserer produksjonen av søvnhormonet melatonin, som er nyttig når dagen begynner og forstyrrende når den skal avsluttes. Bruk lampen ved frokosten og unngå sterkt lys om kvelden. Følg for øvrig anvisningen på modellen du kjøper.
De har ulikt lys og ulikt formål. En dagslyslampe gir synlig hvitt lys og brukes om morgenen, rettet mot øynene på avstand. En rødlyslampe eller et panel gir rødt og nær-infrarødt lys som rettes mot hud eller vev. At butikkene selger begge under overskriften lysterapi er en av de vanligste forvekslingene i kategorien.
Ti tusen lux er tallet som oppgis oftest, men tallet er meningsløst uten avstanden det gjelder ved. Lysstyrken avtar raskt jo lenger unna du sitter, så en lampe målt ved tjue centimeter og en målt ved femti gir helt ulikt lys ved frokostbordet. Sjekk at begge opplysningene finnes.
Ifølge Helsenorge gir regelmessig fysisk aktivitet bedre helse og kan bidra til å redusere søvnproblemer, og NHI omtaler trening som et tiltak mot søvnløshet. Unngå hard trening de siste timene før leggetid – den virker oppkvikkende. En rolig kveldstur eller tøying fungerer bedre sent på dagen.
Informasjonen er ikke ment å erstatte råd fra helsepersonell. Ved vedvarende nedstemthet, søvnvansker som varer over tid eller plager som påvirker hverdagen – kontakt lege.