Kompresjonstights best i test 2026

Sportskompresjon og klasse 1 til 3

Ordet kompresjon dekker to helt ulike plaggtyper, og forskjellen avgjør om denne guiden er riktig sted for deg. Medisinske kompresjonsplagg klassemerkes etter et målt trykk ved ankelen, avtakende oppover benet, og de brukes ved åreknuter, ødem, lymfødem og etter venekirurgi. NHI beskriver inndelingen i klasse 1 til 3, og Helsenorge skriver at slike strømper brukes for å forebygge hevelse ved åreknuter. De tilpasses av helsepersonell, også under svangerskap.

Sportstights er noe annet. Ingen av de fire her er klassemerket. Tre av dem har et trykk oppgitt av produsenten, fra 15 til 20 opp til 23 til 25 mmHg, men et produsentoppgitt spenn er ikke en målt klasse, og trykket i en tights fordeler seg over lår og legg i stedet for å være størst ved ankelen.

Er det hovne eller tunge ben som er problemet, hører du hjemme i guiden til støttestrømper, der de fleste modellene er klassemerket, eller hos bandasjist. Hva klassene betyr i trykk, står i kompresjonsguiden.

Hva forskningen sier om kompresjonstights

Kompresjonstights markedsføres med påstander om økt blodstrøm, bedre prestasjon og raskere restitusjon. Forskningen som har målt dette, peker i flere retninger, og her viser vi hvor.

En systematisk gjennomgang av løpestudier fra 2016 fant ingen statistisk signifikante effekter av kompresjonstøy på løpetider, verken på 400 meter, 5 og 10 kilometer, halvmaraton eller maraton, og heller ikke på oksygenopptak eller hjertefrekvens. Små positive effekter ble funnet for tid til utmattelse og løpeøkonomi, og store effekter for ømhet i bena etter løp. Forfatterne konkluderte med at løpere kan forvente en liten bedring i variabler knyttet til utholdenhet, og mindre muskelsmerte etterpå.

En metaanalyse av 23 studier fra 2017 så på restitusjon etter styrketrening, løping og ikke-vektbærende utholdenhetsarbeid. Den fant små, sannsynlige fordeler av kompresjonsplagg. Størst var utslaget for at styrken kom tilbake, to til åtte timer og over et døgn etter økten, og effekten var tydeligst etter styrketrening. Om trykknivået spiller noen rolle, kunne forfatterne ikke si, fordi for få studier oppga trykket.

NHI omtalte i 2015 en studie som ikke fant statistisk signifikante forskjeller i løpernes prestasjon med og uten kompresjon, og pekte på at forventningene til plagget kan farge resultatene. Det stemmer med det gjennomgangen fra 2016 fant om løpetider. De tydeligste effektene gjelder hvordan bena kjennes etterpå. På løpetiden er det ikke funnet noen effekt. Kildene står nederst på siden.

Slik velger du kompresjonstights

Høy eller standard midje. Høy midje sitter over navlen og holder seg bedre på plass når du bøyer og strekker deg. Standard midje sitter lavere og kjennes svalere, men glir lettere ned ved intensiv aktivitet. Den eneste modellen med høy midje her er dametightsen Form Stash.

Løping eller styrke. Til lengre løpeturer er fast kompresjon og slitesterkt stoff viktigst, og Light Speed React er serien 2XU selger for nettopp det, med 23 til 25 mmHg. Til styrketrening og funksjonell trening teller bevegelighet i hofte og kne mer, og Form Stash med sitt milde, tallfestede trykk passer godt her.

Varme eller kulde. Aero Mesh har meshpaneler for varme dager. Ignition Shield har børstet stoff for vinteren, og er den eneste vintermodellen. En tynn kompresjonstights kan også brukes som innerste lag under en løs vinterbukse.

Restitusjon. Studiene kunne ikke si hvilket trykknivå som virker best, så her er vår vurdering: skal tightsen sitte på i timevis etter økten, er et jevnt og mildere plagg behageligere enn den fasteste løpetightsen. Resultatene fra studiene står i forskningsavsnittet.

Herre. Light Speed React og Aero Mesh har standard midje med snor, så handler valget mellom herremodellene om trykk og årstid. Light Speed React har det høyeste oppgitte trykket og er helårsvalget, Aero Mesh har lavere trykk og meshpaneler, og Ignition Shield er den eneste med børstet innside. Størrelsesutvalget varierer mest mellom disse tre, så se spesifikasjonene for hver modell.

Størrelse. 2XUs størrelsesguide for kompresjonstights er en tabell med høyde i centimeter mot vekt i kilo, uten midjemål. Mål deg før du velger, og sjekk hvilke størrelser forhandleren faktisk fører, for utvalget varierer mellom modellene her. Kompresjonstights skal sitte tett, men ikke gi nummenhet, kulde, misfarging eller gnag. Er du mellom to størrelser, gå opp hvis passformen kjennes svært stram, og ned hvis den glir.

Lengde. Form Stash, Light Speed React og Aero Mesh er i full lengde, ned til ankelen. Vil du ha 7/8-lengde til varme dager, finnes det i andre serier, men ikke blant de fire vi har sammenlignet.

Sømmer og gnag. Alle fire har flatlock-sømmer, og Form Stash har i tillegg sømløst frontpanel. Flatlock ligger flatt mot huden og gir mindre gnag på lange økter enn en vanlig søm. Kjenn etter innerst på låret og under linningen når du prøver.

Vil du ha noe mot ømme ben etter økten i tillegg, har vi gått gjennom foamrollere i en egen guide.

Kilder

• Helsenorge: Åreknuter. Kompresjonsstrømper som forebygging av hevelse, og når plagene bør undersøkes.
• NHI: Kompresjonsstrømper. Inndelingen i klasse 1 til 3 og hva klassene brukes til.
• NHI: Er det vits med kompresjonsstrømper? (2015). Omtale av studie på løpere, uten statistisk signifikante prestasjonsforskjeller.
• Engel, Holmberg og Sperlich, Sports Medicine 2016. Systematisk gjennomgang av kompresjonstøy, løpeprestasjon og restitusjon.
• Brown m.fl., Sports Medicine 2017. Metaanalyse av 23 studier om kompresjonsplagg og restitusjon etter trening.