Kompresjon og støttestrømper

Ordet kompresjon brukes om veldig ulike ting. En klasse 1-strømpe fra apoteket, et par løpetights og en ødemhanske kalles alle kompresjon, men bare noen av dem har et målt og merket trykk. Resten sitter stramt, og det er ikke det samme.

Denne siden er inngangen til guidene våre. Vi tar utgangspunkt i plagen, beskriver hvordan produktene er merket og hva de markedsføres for, og lenker videre til sammenligningen av modellene.

Best i test-guider — Kompresjon

Velg kompresjon etter plage

Begynn her. Klikk videre til guiden som passer din plage. Ved åreknuter lenker vi til Helsenorge, som beskriver plagen og når du bør oppsøke helsetjenesten.

Graviditet

Under en graviditet opplever mange at bena blir tyngre og mer hovne enn vanlig. Det som selges for gravide, er som regel klasse 1-strømper og strømpebukser med ekstra vidde over magen. Spørsmål om plager i svangerskapet tar du opp med jordmor eller lege.

Når helsetjenesten har anbefalt kompresjon

Har helsetjenesten anbefalt kompresjon, er det også den som bestemmer klassen og tilpasser plagget. Klassen står på pakningen, og i sammenligningene våre viser vi klassemerkingen per produkt. Er du usikker på hvilken klasse du har fått, spør helsetjenesten før du bestiller.

Restitusjon etter trening

Etter harde økter kjennes bena ofte stive og slitne. Tights og strømper markedsføres for raskere restitusjon, og NHI skriver at forskningen ikke gir noe entydig svar på om kompresjonsklær gir bedre ytelse og restitusjon. Derfor sammenligner vi det som kan kontrolleres: oppgitt trykkspenn og hvordan plagget sitter over en hel treningsuke.

Strømpe, tights eller hanske?

Produkttypene nedenfor dekker i praksis hele hyllen. Det som skiller dem mest, er om trykket er målt og merket, eller om plagget bare sitter stramt.

Kompresjonsstrømpe og støttestrømpe

I Norge brukes begrepene ofte om hverandre, og Helsenorge skriver «støttestrømper (kompresjonsstrømper)». Den medisinske kompresjonsstrømpen er strikket for et bestemt trykk ved ankelen og merket med en klasse. En enklere støttestrømpe uten klassemerking kan ha nesten hvilket som helst trykk. Er en klasse anbefalt, er det klassemerkingen som teller.

Kompresjonstights

Treningsplagg med gradert kompresjon i benet, solgt for trening og for lange dager på bena. De har ingen klassemerking, men en del modeller har et eget trykkspenn i mmHg. Forskjellen mellom modellene ligger i hvor høyt de går i livet, hvordan stoffet oppfører seg i knehasen og om sømmene gnager etter en time.

Eksempel: Kompresjonstights best i test

Kompresjonshanske og ødemhanske

Hanske eller fingerløs vott som gir jevnt trykk over hånd og fingre. Hansker i medisinsk klasse tilpasses av helsetjenesten, mens enklere modeller uten klasse markedsføres for stive og hovne hender. Passformen over tommelgrepet avgjør om den blir brukt.

Eksempel: Kompresjonshansker best i test

Flystrømper

Kompresjonsstrømper i lavere klasse markedsført for lange reiser, der bena hovner av stillesitting.

Strømpepåtrekker

Et hjelpemiddel som reduserer friksjonen mellom hud og strømpe, slik at du kan ta på kompresjonsstrømper og sokker uten å bøye deg helt ned til foten. Strømper med og uten tå krever hver sin type.

Eksempel: Strømpepåtrekker best i test
Sammenligning av kompresjonsprodukter for hjemmebruk
TypePasser best forMerket kompresjonsklasse
KompresjonsstrømpeÅreknuter, hevelse og kompresjon helsetjenesten har anbefaltJa, klasse 1 til 3
Støttestrømpe uten klasseTunge ben uten stilt diagnoseNei, ingen standard
KompresjonstightsTrening og lange dager på benaNei, produsentens eget mål
KompresjonshanskeStive og hovne hender; ved lymfødem tilpasses hansken av helsetjenestenJa, når helsetjenesten anbefaler det
FlystrømperLange fly- og togreiserOftest klasse 1

Se hele vår sammenligning av støttestrømper

Klasse og trykk – slik henger det sammen

Kompresjonsklassen er et mål på trykket ved ankelen. Strømpen er strikket slik at trykket er høyest nede og avtar oppover benet. Ifølge NHI deles kompresjonsstrømper i Norge inn i klasse 1 til 3 etter kompresjonsgrad.

Klassen ved en diagnose vurderes av helsetjenesten, som også tar mål av benet for å tilpasse strømpen.

Støttestrømper – best i test, klassemerking per produkt

Verdt å tenke på

En strømpepåtrekker gjør det lettere

Kompresjonsstrømper sitter tett og kan være tunge å dra på, særlig hvis det er vanskelig å bøye seg ned. En strømpepåtrekker er et hjelpemiddel laget for nettopp det, og den avgjør ofte om strømpene blir brukt eller blir liggende i skuffen.

Se etter klassen på pakningen

Har du fått anbefalt en klasse, skal du lete etter akkurat det tallet på pakningen. Ordet støttestrømpe sier ingenting om trykket. Står det bare et spenn i mmHg, er det produsentens eget mål, og står det ingenting, kjøper du en strømpe som bare sitter stramt.

Trykket er ferskvare

Elastikken i en kompresjonsstrømpe slites ved bruk og vask. Vask etter produsentens anvisning og unngå tøymykner, som bryter ned elastisiteten. To par som du veksler mellom, holder lenger enn ett par som vaskes daglig, og en strømpe som er blitt lett å ta på, har som oftest mistet trykket.

Relatert: guider og kroppsdelssider

Vanlige spørsmål om kompresjon

Hva gjør støttestrømper?

Støttestrømper og kompresjonsstrømper er strikket for å gi et trykk som er høyest ved ankelen og avtar oppover benet. En medisinsk kompresjonsstrømpe er merket med en klasse for et bestemt trykk, mens en enkel støttestrømpe uten klassemerking kan gi nesten hvilket som helst trykk.

Hjelper støttestrømper på flyet?

Støttestrømper markedsføres for lange reiser, der bena lett blir tunge og hovne av å sitte stille. Mange opplever dem som behagelige på en lang flytur. Vi gjør ingen egne påstander om helseeffekter. Har du spørsmål om din egen situasjon før en reise, kan du spørre helsetjenesten.

Hjelper kompresjonsstrømper ved løping?

Ifølge NHI gir forskningen ikke noe entydig svar på om kompresjonsklær gir økt ytelse eller raskere restitusjon. Løpestrømper og tights er sportsplagg uten kompresjonsklasse, og vi gjør ingen egne påstander om prestasjon.

Hva betyr kompresjonsklassene?

Ifølge NHI deles kompresjonsstrømper i Norge inn i klasse 1 til 3 etter kompresjonsgrad, og en høyere klasse betyr et høyere trykk ved ankelen.

Kilder

Denne siden handler om produktvalg og gir ingen medisinsk rådgivning. Ved plager som ikke går over, eller etter en skade, kontakt helsetjenesten.