StøttestrømperStøttestrømper best i test – Beste kompresjonsstrømper 2026Oppdatert 2026-08-18Kompresjon og støttestrømper
Ordet kompresjon brukes om veldig ulike ting. En klasse 1-strømpe fra apoteket, et par løpetights og en ødemhanske kalles alle kompresjon, men bare noen av dem har et målt trykk ved ankelen. Resten sitter stramt, og det er ikke det samme.
Denne siden er inngangen til guidene våre. Vi tar utgangspunkt i plagen, holder det Helsenorge og NHI faktisk skriver adskilt fra det som står på pakningen, og lenker videre til sammenligningen av modellene. Handler det om en klasse ved en diagnose, er det helsetjenesten som skal vurdere nivået – ikke butikkhyllen.
Best i test-guider — Kompresjon
StøttestrømperStøttestrømper best i test – Beste kompresjonsstrømper 2026Oppdatert 2026-08-18Velg kompresjon etter plage
Begynn her. Klikk videre til guiden som passer din plage, eller les om tilstanden hos Helsenorge og NHI.
Åreknuter og tunge ben
Dette er den vanligste grunnen til at noen kjøper sin første strømpe, og her er Helsenorge konkret. Ifølge Helsenorge om åreknuter kan du redusere plagene ved å bruke støttestrømper (kompresjonsstrømper) for å hindre hevelse i bena, være i regelmessig bevegelse, sette deg med bena høyt og unngå å sitte eller stå stille lenge om gangen. Åreknuter er som oftest en ufarlig tilstand som ikke krever behandling – kontakt lege hvis benet hovner, eller ved sår eller hudforandringer.
Graviditet
Graviditet er en kjent periode for tunge, hovne ben og åreknuter – hormoner og økt trykk i magen påvirker sirkulasjonen i bena. Det som selges for gravide er som regel klasse 1-strømper og strømpebukser med ekstra vidde over magen. Vokser plagene, eller hovner ett ben mer enn det andre, bør du ta det opp med jordmor eller lege i stedet for å gå opp en klasse på egen hånd.
Lymfødem og hovne hender
Her er kompresjonen behandling, ikke komfort, og den skal settes inn av helsetjenesten. Ved lymfødem brukes spesielle bandasjer eller plagg som gir et jevnt trykk mot området, tilpasset av behandler – ofte en fysioterapeut med lymfødemkompetanse. En ødemhanske eller kompresjonshanske inngår normalt i en slik behandling. Er du under utredning eller behandling, følg opplegget derfra i stedet for å kjøpe på egen hånd.
Etter en blodpropp i benet
Etter en dyp venetrombose er strømpen et supplement til legemidlene. Ifølge Helsenorge om dyp venetrombose behandles blodproppen med blodfortynnende legemidler, og legen kan i tillegg gi råd om kompresjonsstrømper for å avhjelpe hevelse og smerter. Dette er en situasjon der klassen kommer fra helsetjenesten og ikke fra butikkhyllen – NHI angir klasse 2 blant annet for pasienter som har hatt venøse blodpropper. Er du usikker på hvilken klasse du har fått anbefalt, spør før du bestiller.
Restitusjon etter trening
Her forlater kompresjonen helsetjenesten og blir treningsutstyr. Tights og strømper markedsføres for raskere restitusjon, men NHI beskriver at forskningen ikke gir noe entydig svar på om kompresjonsklær faktisk gir økt ytelse og restitusjon – forventningen kan spille inn, og plaggene bør uansett sitte tett og riktig. Vi gjør derfor ingen egne påstander om effekt. Det vi sammenligner er det som kan kontrolleres: hvilket trykkspenn produsenten selv oppgir og hvordan plagget sitter over en hel treningsuke.
Strømpe, tights eller hanske?
Fire produkttyper dekker i praksis hele hyllen. Forskjellen som betyr mest er ikke materialet eller prisen, men om trykket er målt og merket – eller om plagget bare sitter stramt.
Kompresjonsstrømpe og støttestrømpe
I Norge brukes begrepene ofte om hverandre – Helsenorge skriver "støttestrømper (kompresjonsstrømper)". Den medisinske kompresjonsstrømpen er strikket for et bestemt trykk ved ankelen og merket med en klasse. En enklere støttestrømpe uten klassemerking kan gi nesten hvilket som helst trykk uten at noe er galt – se etter klassen når en klasse er anbefalt.
Kompresjonstights
Treningsplagg med gradert kompresjon i benet, solgt for løping, styrketrening og lange dager på bena. Ingen klassemerking finnes – produsentene oppgir i beste fall sitt eget spenn i mmHg. Forskjellen mellom modellene ligger i midjehøyde, hvordan stoffet oppfører seg i knehasen og om sømmene gnager etter en time.
Kompresjonshanske og ødemhanske
Hanske eller fingerløs vott som gir jevnt trykk over hånd og fingre, oftest ved lymfødem og iblant ved stive ledd. Plagget inngår normalt i en behandling som er satt inn av helsetjenesten. Passformen over tommelgrepet avgjør om den blir brukt.
Flystrømper
Kompresjonsstrømper i lavere klasse markedsført for lange reiser, der bena hovner av stillesitting. Helsenorge nevner svært lange flyreiser blant situasjonene som øker risikoen for dyp venetrombose fordi man er immobil lenge – har du hatt blodpropp tidligere, bør du snakke med lege før en lang reise.
| Type | Passer best for | Merket kompresjonsklasse |
|---|---|---|
| Kompresjonsstrømpe | Åreknuter, hevelse og tiden etter blodpropp | Ja, klasse 1 til 3 |
| Støttestrømpe uten klasse | Tunge ben uten stilt diagnose | Nei, ingen standard |
| Kompresjonstights | Trening og lange dager på bena | Nei, produsentens eget mål |
| Kompresjonshanske | Lymfødem i hånd og fingre | Ja, som del av behandling |
| Flystrømper | Lange fly- og togreiser | Oftest klasse 1 |
Klasse og trykk – slik henger det sammen
Kompresjonsklassen er et mål på trykket ved ankelen. Strømpen er strikket slik at trykket er høyest nede og avtar oppover benet. Ifølge NHI inndeles kompresjonsstrømper i Norge etter kompresjonsgrad fra 1 til 3: klasse 1 brukes ved lett ødemtendens og overflatiske åreknuter, mens klasse 2 brukes blant annet ved store åreknuter og hos pasienter som har hatt venøse blodpropper eller leggsår. NHI beskriver også at strømpen tilpasses etter mål tatt på en hevelsesfri legg om morgenen.
Klassen følger altså ikke automatisk av diagnosen – den skal vurderes av helsetjenesten sammen med din sirkulasjon og din evne til å få strømpen på. En kraftig strømpe som blir liggende i skuffen fordi den ikke går på, gjør ingen nytte. Har du kjent karsykdom, diabetes, hvilesmerter i foten eller vedvarende kalde føtter, spør legen før du begynner med kompresjon på egen hånd.
Fire ting å tenke på
Ta dem på før bena rekker å hovne
Strømpene skal på om morgenen, før bena har hovnet – NHI beskriver at også tilpasningen gjøres på en hevelsesfri legg om morgenen. Det er samtidig da de er vanskeligst å få på, som er hele forklaringen på at så mange strømper slutter å bli brukt etter en uke. En strømpepåtrekker er den billigste løsningen hvis det er tungt.
Se etter klassen, ikke ordet
Har du fått anbefalt en klasse, skal du lete etter akkurat det tallet på pakningen, ikke etter ordet støttestrømpe. Står det bare et spenn i mmHg, er det produsentens eget mål – og står det ingenting, kjøper du en strømpe som sitter stramt.
Sirkulasjonen i bena avgjør om kompresjon passer
Kompresjon forutsetter at blodet kommer ut i benet til å begynne med. NHI beskriver at klasse 1 bare med forsiktighet kan brukes ved lett nedsatt arteriell sirkulasjon. Det er ikke noe du måler selv – har du kjent karsykdom eller diabetes, spør legen først.
Trykket er ferskvare
Elastikken i en kompresjonsstrømpe slites ved bruk og vask. Vask etter produsentens anvisning og unngå tøymykner, som bryter ned elastisiteten. To par som du veksler mellom holder lenger enn ett par som vaskes daglig – og en strømpe som er blitt lett å ta på, har som oftest sluttet å gjøre jobben sin.
Relatert: guider og kroppsdelssider
Vanlige spørsmål om kompresjon
Kan jeg bruke støttestrømper når jeg er gravid?
Graviditet er en vanlig periode for tunge ben og åreknuter. Det som selges for gravide er som regel klasse 1, ofte som strømpebukse med ekstra vidde over magen. Vokser plagene, eller hovner ett ben mer enn det andre, er det en sak for jordmor eller lege – ikke for en høyere klasse på egen hånd.
Hjelper støttestrømper på flyet?
Helsenorge nevner svært lange flyreiser blant situasjonene som øker risikoen for dyp venetrombose, fordi man sitter stille lenge. Strømpen motvirker at bena hovner, som er det de fleste merker på en lang flytur. Har du hatt blodpropp tidligere eller er gravid, bør du ta opp reisen med lege på forhånd.
Hjelper kompresjonsstrømper ved løping?
Ifølge NHI gir forskningen ikke noe entydig svar på om kompresjonsklær gir økt ytelse eller raskere restitusjon – forventningen kan spille inn, og plaggene bør uansett sitte tett og riktig. Løpestrømper og tights er sportsplagg uten kompresjonsklasse; vi gjengir produsentenes egne trykkangivelser og avstår fra konklusjoner om prestasjon.
Hva betyr kompresjonsklassene?
Ifølge NHI inndeles kompresjonsstrømper i Norge etter kompresjonsgrad fra 1 til 3. Klasse 1 brukes ved lett ødemtendens og overflatiske åreknuter, klasse 2 blant annet ved store åreknuter og etter venøse blodpropper. Klassen ved en diagnose skal vurderes av helsetjenesten, som også måler benet for riktig tilpasning.
Når bør jeg snakke med lege om kompresjon?
Ved hevelse i bare ett ben, sår eller hudforandringer, etter en blodpropp, ved kjent karsykdom eller diabetes – og alltid når en klasse over 1 er aktuell. På helsenorge.no finner du beskrivelser av åreknuter og dyp venetrombose og råd om når du bør søke hjelp.
Kilder
Informasjonen er ikke ment å erstatte råd fra helsepersonell. Ved vedvarende plager – kontakt lege eller fysioterapeut.