Vondt i kne

Artrose i kneet gir ofte stivhet, hevelse og belastningssmerter, vanligvis fra 40-årsalderen – mange merker også at det klikker eller knepper i kneet, særlig etter en stund med aktivitet. Ifølge Helsenorge om artrose er veiledet trening førstevalget i behandlingen – moderat, regelmessig trening reduserer smertene. Vær oppmerksom på at NHI beskriver at knestøtte ikke er vist å ha effekt ved kneartrose og i utgangspunktet frarådes, selv om den kan vurderes hos enkelte – rådfør deg med fysioterapeut.

Hopperkne gir smerter ved kneskålens nedre kant, der kneskålssenen fester. Ifølge NHI om patellar tendinopati er plagen vanlig i hoppintensive idretter som basketball og volleyball, men den oppstår også ved annen gjentatt overbelastning. Mange bruker et patellabånd eller en knestøtte med pelotte som er utformet for å gi rettet trykk mot senen ved aktivitet – en del velger i stedet å tape rundt kneskålens nedre del.

Løperkne kjennes på utsiden av kneet og rammer ofte løpere som har økt treningsmengden raskt, men også syklister og skiløpere. Ifølge NHI om langdistansekne skyldes tilstanden overbelastning og behandles med avlastning og treningsterapi. Mange unngår også bakkeløping en periode, siden helling gjerne irriterer utsiden av kneet ekstra. En lett elastisk knebandasje kan gi varme, støtte og kompresjon ved trening.

Schlatters sykdom rammer barn og ungdom i 8–15-årsalderen, når senefestet under kneskålen overbelastes under vekst. Tilstanden er ufarlig og vokser seg som regel bort, men smertene kan vare en stund. Et patellabånd eller en myk knestøtte brukes av mange for å avlaste senefestet ved idrett.

Meniskene stabiliserer kneet og demper støt. En meniskskade kan gi smerter, hevelse og iblant låsninger. Ifølge NHI om meniskskader er det god vitenskapelig dokumentasjon for at kikkhullskirurgi ikke gir bedre resultat enn vanlig opptrening ved slitasjerelaterte meniskskader – men låser kneet seg, bør det undersøkes av lege. Under opptreningen velger mange en stabiliserende knebandasje som støtte ved hverdagsaktivitet.

Korsbåndene støtter og stabiliserer kneleddet. En korsbåndskade merkes ofte som tydelig instabilitet – da skal du alltid oppsøke lege først. Ifølge NHI om fremre korsbåndskade behandles skaden etter akuttfasen med gradvis opptrening som styrker muskulaturen rundt kneet, og krykker og kneskinne kan brukes for å avlaste. En stabil kneortose brukes i noen tilfeller som støtte under opptreningen, i samråd med fysioterapeut.